Jo visst er Parga en perle

[Atle]

Parga er en perle. En sliten klisje, ja, vel. Men etter å ha vært i den greske gullsmedbutikken på landets vestkyst, skjønner jeg hva den Parga-hengivne Bengt Løhre mener. Jeg tåler perle-klisjeen.


- Nyt, men ikke fortell det til så mange. Parga er ikke så veldig kjent for folk flest, og det kan gjerne forbli slik, smiler den trondhjemske reisebyrålederen.
Vel, herr Løhre; jeg lover å ikke spre «perle-budskapet» til all verden, men noen hundre tusen lesere har nå sjansen til å få ny kunnskap om en sjarmerende ferieby på den greske vestkysten. Jeg synes Leseren fortjener det! Innerst inne er du nok også enig med meg i det...
Amfiteater
Parga blir gjerne beskrevet som et amfiteater der småbyen ligger inne i en av de mange vikene på den vestlige hellaskysten. Og amfi er som kjent ikke flatmark. Det koster litt å ta seg opp på den gamle venetianske borgen og se ned på byen og havna. Men det er vel verdt både litt forhøyet puls og noen svette dråper.
Og så kan du jo se frem til trappene på vei ned fra borgen og inn i de mange handle-smugene i gamlebyen. For der møter du heftig pustende turister på motsatt kurs. Det kan gjøre godt å se at du ikke er den eneste som har tatt i litt for å komme opp på borgtoppen.
Nede i handletrappene er det stinn brakke. Skal ikke så mye til, riktignok. Det er trangt. Her tilbys du vanlig turistjuggel – made in China eller andre asiatiske land, i alle fall ikke produsert i Hellas og slett ikke i Parga. Men det er også en god del ekte håndverk, gjort av lokale kunstnere.
En lungomare
Vi er nede på havnepromenaden. Det er nesten som en italiensk «lungomare». Opp i gamlebyens smale veiter kan du se et og annet typisk gresk hus i blått og hvitt. Langs promenaden er det italienske middelalderpreget umiskjennelig; duse, pastell middelhavsfarger.
Her promeneres, for promenadens skyld – se og bli sett. Her rusler man til og fra bystranden Krioneri. Man kikker ivrig etter et ledig utsiktsbord på en av kafeene og restaurantene som ligger skulder mot skulder langs hele strandpromenaden.
En liten kaffestopp ga meg nærkontakt med et par fra Notodden, som hadde fått sansen for Parga:
Positive førsteinntrykk
- Egentlig er vi Tyrkia-frelste. Denne gangen var det snakk om en hopp-på-tur. Parga var nesten det eneste stedet med ledige charterplasser. Vårt første besøk her har absolutt vært positivt. Vi synes rett og slett det er et umerket sted.
Samme inntrykk hadde et ungt engelsk par, Katy Fisher og Owen Roberts. De to var i ferd med å avrunde sitt første Parga-besøk med en «pint» og kortspill da jeg kom i prat med dem på en av kafeene ved havnepromenaden:
- Bortsett fra litt ubehag med insekter, er dette helt topp. «We love it», sa de to unge londonerne. I tillegg til selve Parga hadde de vært på utflukter til Paxos og Antipaxos, noe som også ga mersmak.
Romantisk
Jeg skjønner de unge britene, og telemarkingene. Parga er absolutt et sted man fort kan ende opp med som en feriefavoritt. Stedet har en intim sjarm, noen kaller det romantisk. Skjønner det også, selv om mitt første besøk her var på alenehånd. Behagelig klima, ja vel. Men det er noe med atmosfæren som først og fremst gjør byen attraktiv. Avslappende, intim, bilfri gammelbydel, stemningsfullt havneområde – spesielt når dag er i ferd med å bli natt. Og sesongen kan være lang, om du ønsker det. Bare i årets to første måneder viser gradestokken ned mot ti plussgrader.
- Likevel er november den dødeste av årets måneder, sier Antonis på restauranten Symposium.
Få åpent hele året
- Det er få restauranter som holder åpent hele året. Faktisk ikke flere enn tre-fire. Symposium er en av dem, fortsetter Antonis. Lokale gjester og folk fra nærliggende småbyer holder liv i businessen til de få som holder åpent også utover den definerte turistsesongen, fra ca 1. mai til midt i oktober.
Og hva gjør pargaboerne når de ikke server gjester og turister? Veldig mange av dem vier seg da til arbeid med oliven. Det er anslagsvis rundt 100 000 oliventrær i byen og nærområdet. Olivenolje-produksjonen er veldig viktig og Pargas andre inntektsfot. Turismen er den første, og største.
Oljen er man veldig stolt av. «Verdens beste», mener mange, vel vitende om at konkurransen om den tittelen er relativt hard, enda hardere enn konkurransen om turistenes gunst. For den som har oppdaget Parga, blir det gjerne ikke med det ene besøket, forståelig nok...
PS!
Parga er sikkert for mange en hemmelig perle, herr Løhre. Men helt ukjent er den slett ikke, ikke en gang for oss trøndere. På flyplassen på hjemturen kom jeg i prat med et trøndersk par. De var på vei hjem etter sin 12.(!) Parga-tur

Klippet fra http://www.adressa.no